TJØME RUNDT

Tjøme er norsk sommer på sitt beste og deiligste. Et knappe par timer unna hovedstaden ligger Tjømes skjærgårdsrike. Bli med over Vrengenbroen til det herlige øyriket ytterst i Færder kommune. Med skjærgårdsnatur, måkeskrik og et mylder av aktiviteter er Tjøme et yndet reisemål både for lokalbefolkningen og turister. 

For padleentusiaster er det et must å padle Tjøme rundt en gang i løpet av livet.  Her får du på padleturen alt et friluftslivshjerte kan begjære. I 2013 ble store deler av Tjømes skjærgård en del av Færder nasjonalpark. Husk derfor at fugle- og dyrelivet har førstrett i nasjonalparken. Ta også ekstra hensyn i hekkesesong, og ellers er det sunn fornuft og "Kardemommeloven" som råder.

Husk at ved runding av Verdens Ende bør du sjekke vann- og værforholdene først, da det ofte er røft her, også i pent vær.

Færder fyr sett fra det syslige utløpet av Sandøsundet på Hvasser.

Noen høydepunkter på turen er det nydelige Røssesundet, det fascinerende svaberglandskapet ved Moutmarka, den store tettheten av holmer og skjær mellom Mostranda og Dirhue, det vakre Vrengensundet, Verdens Ende, Brøtsø, Mågerø, Sandøsundet, og Hvasser.

Horisont over skjæringspunktet Oslofjorden - Skagerrak. Ytterste del av Østerøya i Sandefjord bakerst til høyre i bildet. Bildet fotografert fra fjæresteinene i Moutmarka, Tjøme.

Tjøme rundt er en padletur på nesten 5 mil, så her bør du beregne 1 til 2 overnattinger. Vi vil anbefale noen tilfeldige øyer og holmer på østsiden for natt under åpen i himmel i sovepose eller telt/gapahuk. Ved den flotte sandstranden Lille Skagen på Hvasser er det tilrettelagte teltplasser. Populære telplasser, men du må tåle nabotelt, spesielt i den varme årstid.

Røssesundet: Arne Kjeldstadli

Utenfor Tjømes vestside.

SOLLØKKA TIL KNATTHOLMEN

Fantastisk utsikt til Tønsbergfjorden sett fra Østre Nes i Sandefjord.

Her befinner vi oss innerst i Lahellefjorden, øst for Sandefjord by. Denne turen passer for de som har en viss erfaring med padling av kajakk. Godt errfarne padlere vil oppleve turen som enkel, men vi vil ikke anfale denne turen for nybegynnere. Stort sett fine vannforhold her innerst i Lahellefjorden, men "sørvesten" kan ta godt tak her enkelte dager, og de ytre områdene av ruten som beskrives kan til tider være litt anstrengende med motstand bølger og urolig sjø gir. 

Solløkka kan være et fint utgangspunkt å starte padleturen. Fra stranden på Solløkka padler vi sydøstover mot Østre Nes. Landskapet på begge sider av fjorden består av frodige åser og bra med hytter og noe bebyggelse av privatboliger. Noe av det fine med dette padlestrekket er at man sydover har et uvanlig langt utsyn, flott og fri sikt mot horisonten. Kanskje vanskelig å beskrive i ord, men er du førstgangsbesøkende til området er vi sikre på at du vil bli fascinert, og forstå hva vi mener med denne flotte utsikten. 
 

Fra tuppen av Revebåsen/Østre Nes fortsetter vi turen sydøstover mot  Knattholmen. Vi får etterhvert Marøyskjæra på vår venstre side og runder det ytterste skjæret i syd og padler nå rett nordover og har nå den flotte øya Knattholmen på vår høyre side. Vi fortsetter nesten innerst i Hamburgkilen. Vi snur og starter hjemturen. Vi tar en kortere rute hjem til Solløkka. Vel ute av Hamburgkilen istedet for å fortsette langs Knattholmen sydover, runder vi tuppen på halvøya Marøy og forsetter nordvestover til Solløkka. Rett før ankomst sandstranden på Solløkka tar vi en liten d-tur forbi de to skjærene vest for stranden.

ULA TIL SVENNER

La det være sagt med en gang; dette er en tur du kun bør gjennomføre om du har mange års erfaring med havkajakk og i tillegg gjennomført mange lignende langturer med kajakk tidligere. Dette er også i et havområde det ofte er godt med bølger og vind, selv i fint sommervær, så denne turen bør spares til en skikkelig godværsdag med havblikk.

Start padleruren i Ula.

Det er en lang padletur som vil gjøre deg god og sliten, så en overnatting på Svenner er å anbefale før du tar fatt på hjemreisen.

Ula

På Svenner kan du for en billig penge leie deg inn på den gamle fyrstasjonen, eller sove ut i telt, eller under sommernatthimmelen. Turen er en skikkelig hardhaus, men for en vakker skjærgårdsnatur du får med på reisen. Først ut fra det lille kystsamfunnet Ula, så langs deler av den vakre Eftangkysten før ruten gjør en knekk ved Steinvika /Holtefjell og du skal ut i havet et godt stykke -  fram til Rauerøyene som du kan lett se fra fastlandet. For å forklare det enkelt , så er Rauer langt der ute i fjorden de eneste store holmene du ser fra fastlandet ved Ula. Øygruppen Rauer består av nakne berg og svaberg, ganske likt landskapet på Svenner.

Ta gjerne en pustepause her, eller et deilig bad i det klare vannet her. Det er også veldig fine passasjer mellom holmene her med kajakk. De avrundende nakne holmene du finner her på Rauer og Svenner er noe av det mest unike med Vestfoldkysten og du finner kanskje på landsbasis bare et par plasser i Vestfold og Østfold med lignende geologi.

Har du tid bør du utforske Rauer-øyene - mange fine passasjer og imponerende klipper og svaberg.

Fra Rauer ser du Svenner og fyret tydelig i syd, og når det er sagt så har du under hele padleturen fra Ula kunne se Svenner tydelig i horisonten. Så det er lett å finne frem, men som nevnt tidligere av sikkerhetsårsaker; du bør ha vært ute på lignende langturer med kajakk tidligere for å ta denne turen fra fastlandet til Svenner. Et annet alternativ som flere padlere gjør er å ta egen båt til Rauer og padle herfra, eller egen båt til Svenner for å padle rundt  og i øygruppen.

 
Når du ankommer Svenner anbefaler vi å padle inn i sundet Svennerhavna. Da får du fyrstasjonen på din venstre side og fortsett inn helt innerst i dette nordvestlige sundet. Her er det en liten sandstarnd som er fin å trekke opp kajakken. Og fra sandstranden er det ypperlig å utforske øygruppen. Du kan gå bort til fyrstasjonsmiljøet, eller klyve opp på bergene. Du er nok også sliten etter en slik kraftanstrengelse og vi råder deg il å finne en godt egnet teltplass, mens du ennå orker å lete.

Innerst i Svennerhavna er det fint å trekke opp kajakken.

Husk å ta med badebuksen til Svenner. Vannet er klart og salt, og du kan svømme mellom alle skjær og holmer i små, trange sund. Sammenlignet med andre fyrstasjoner er havnene og områdene ved bygningene i le for den verste vinden. På godværsdager er det så tett med båter her at du nærmest kan gå tørrskodd fra båt til båt for å krysse et sund. Det er flere lysende hvite sandstrender her i de indre lune buktene.  

Svenner Fyrstasjon ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Ved utgangen av 2002 ble fyret avbemannet. Fyrstasjonen er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Gokstad kystlag og Kystlaget Fredriksvern står nå for driften av fyret. De siste årene har det blitt svært populært å bruke Svenner fyr som kystledhytte. På fyret er det 6 soverom med 19 senger til sammen og et godt utstyrt kjøkken. 200 kroner for en sengeplass i Svennerarkipelet må betegnes som en billig og sjarmerende ferieovernatting ute i havgapet. Har du ikke egen båt å ta deg ut til Svenner fyr med, så går det daglige avganger med rutebåt fra Stavern i juli og august.

Svenner er full av særegenheter og skatter. Foruten fyrstasjonen som sjarmerer deg med et herlig miljø og fordums kystkultur er øygruppen Svenner et meget interessant landskap på flere måter.  

Vis full størrelse

Vis full størrelse

Skrint jordsmonn og særdeles hardt kystklima gir Svenner et særegent geologisk og botanisk mangfold. Svennerarkipelet ubeskyttede og nakne øyer er spesielt rike i form og overflate med spor av skuringsstriper, brudd av blokker, jettegryter o.l. Svaberget har karakter både av isens press, bevegelse og tyngde samt fra havets krefter.

Plantelivet er spesielt unikt på Svenner. Der finnes forekomster av arter man hittil ikke har funnet andre steder. Her vokser blant annet orkideer ved siden av ville solbærbusker. Beliggenheten ute i havet gjør at et mylder av fugler bruker øygruppen som flyplass. Store mengder ærfugl, flere kolonier med sildemåker og gråmåker, svartbakk og fiskemåker hekker på Svenner i mai – juni.

SKJELLVIKA - LANGS ØSTERØYA OG UT TIL STAUPER

Følg Østerøyas østside til Tallakshavn før du krysser fjorden ut til Stauper. Her fra Sundeskogen en novembermorgen.

Skal du padle kajakk i Vestfold er det vanskelig å komme utenom øygruppen Stauper som destinasjonsmål for padleturen. De nakne og høye holmene midtfjords i Tønsbergfjorden, sånn omtrent midt mellom Østerøya i Sandefjord kommune og Tjøme i Færder kommune, er bade- og båtfolkets favoritt sommerstid. 

Tiltrekningskraften hit skyldes nok den unike naturen og geologien her, men også at det er flust med plass til alle - alle finner sin berghylle eller strand. Stauper har også flere smale kanaler som passer så bra for oss padlere. Som padlende kommer du svært tett inn på naturen og fuglelivet her.

Fra Staupers vestside. Ytterste del av Østerøya bakerst til høyre i bildet.

 Start gjerne turen fra Skjellvika badestrand i Sandefjord. Parkeringsplass på stranden. Fra badestranden vil vi anbefale at du padler tett inn til land slik at du padler langs Østerøyas langside i øst. Flere nydelige perler som Sundeskogen, Stiger, Namløs, Eian, Flautangen, og Tallakshavn passereres. Fra Tallakshavn runder vi noen skjær og setter kursen vestover ut i åpen sjø for å nå ut til Stauper i det fjerne. 

Typisk landskap på Stauper.

At vi valgt å legge padleruten inntil land langs Østerøya frem til Tallakshavn er fordi trekker ganske godt inn fra Skagerrak her i Tønsbergfjorden. Strekket Tallakshavn til Stauper er det mest utfordrende på denne ruten, og er det røff sjø når du ankommer sørspissen av Stauper bør du være varsom. På Stauper finner du deg en plass for overnatting eller rast. Du har lagt bak deg en lang tur og krystallklart vann, frister og klippeformasjoner uten skarpe kanter  innbyr til hvile og rekreasjon. Her er landskapet formet av tiden, været og vinden. 

PLASS TIL ALLE. På stauper kan du lage din egen piknikplass på skjær, sandtrand, svaberg, eller på en berghylle.

Tar du bena fatt og vandrer ut på en oppdagelsesferd får du en fin tur i kupert terreng. Det er for det meste nakne, fine svaberg, men også strandenger med vakker og værhard flora. De små avstandene mellom øyene gjør at det er et ypperlig sted for bading fra øy til øy. Her finnes høye fjellhyller som fungerer perfekt som utsiktspunkt eller som passer som avsatsrampe for den vågale som vil føle det store magesuget før vannflaten blir penetrert. Selv om det er mange bratte steinformasjoner så er øygruppen barnevennlig i det lavere terrenget på øyene. Du finner små viker med barnevennlige langgrunne strender. Mange av vikene rundt øyene har en maks dybde på 1,5 meter. 

Finn favoritt-spot på Stauper

Fra Stauper er det nesten rake veien til Skjellvika. Strekningen går i åpen sjø, så vær obs ved høye bølger og røff sjø. Men er du en erfaren padler og god til å manøvrere kajakken så er ikke dette noe problem.

FARRIS FRA SILJAN

Ukjent for de fleste har det vesle fylket Vestfold faktisk muligheter for flere ganske lange padleturer på elv og vann. En av klassikerne er turen ned Siljanelva til Farris, og så gjennom Vestfolds største vann til Larvik. Riktig nok starter turen i Telemark og øvre del av Farris ligger også i det fylket, men vestfoldingen er romslig av natur og ser gjerne litt stort på slik.

Turen kan selvfølgelig starte og ende ganske mange plasser, men her presenterer vi hele ruta,  og så kan jo turfolket velge og vrake.  Denne turen bør du sette av et par dager til, så den egner seg godt til en helgetur. Vanligst er det å starte fra broen i Siljan sentrum, men det går også an å starte lenger oppe i vassdraget. Fra broen er det vanligvis greit å padle elven ned til Gonsholtbroen. Den ligger like før innsjøen Gorningen.  Det er noen små stryk i elva, men de blir først et problem når vannføringen er stor. Strekningen ned til broen er ca 4 km. Stryket under broen vil nok de fleste foretrekke å omgå med en bæring.

Fantastisk utsikt over Farrisvannet. Foto: Kjell Ivar Brynsrud

Det er ca 2 km padling over Gorningen til dammen i sørenden. Underveis kan du gjerne ta en tur bortom den lille øya Børja hvor det er rester etter en bygdeborg.  I sørenden av Gorningen er det også rester etter en gammel tømmerrenne som gikk herfra og ned i Lakssjø. 

Hvis du vil videre nedover vassdraget kan du gå på land i sørenden av dammen i Gorningen og bære eller trille farkosten et par hundre meter ned i innsjøen Lau.  Den kan du padle tvers over og fortsette til enden av Lille Lau. Der er det igjen å ta båten på land og bære eller trille ca 500 meter ned i Lakssjø ved Kistebrua. 

Neste sted du må på land er den gamle nåledammen i utløpet av Lakssjø. Nedenfor der kan strykene være ganske kraftig så det er nok lurt å frakte kajakken eller kanoen nedenfor det gamle Moholt jernverk. Herfra kan du imidlertid padle ned i Farris uten å måtte på land igjen. 

Innsjøen Farris er ca 20 km lang. Den er også såpass stor at vind og bølger kan få skikkelig tak. Er forholdene fine er dette imidlertid en nydelig innsjø å padle. Det er mange gode telt- og rasteplasser langs sjøen. Det er ikke noe problem å bruke flere dager til å gjøre seg kjent med de forskjellige fjordarmene og de mange øyene som finnes i innsjøen. Det er en rekke steder du kan avslutte turen, men vil du ta turen helt ut er det fint å avslutte i småbåthavna innenfor den vesle halvøya sørøst i Farris.

---

Type: Padletur

Lengde: Ca. 33,5 km

Varighet: 2 dager +

• Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering:Middels +

• Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

---

ADKOMST

Til Siljan kommer du fra riksvei 32 mellom Skien og Lågendalen. Turen starter ved broen i Siljan sentrum,

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

---

Kilde: UT.NO - "Farris fra Siljan" av Larvik og Omegns Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

MED KAJAKK OG MATPAKKE TIL MATSKAPET

Sandefjord og Oplands Turistforenings nyeste hytte er en enkel gapahuk ved innsjøen Goksjø, nord for byen. Det er et fristende turmål både for fotturister og padlere.  Vi vil slå et slag for det siste, Goksjø er nemlig en utmerket innsjø å padle.

En måte å finne ut om en innsjø er et godt padlevann er å sjekke omkretsen i forhold til flatinnholdet. Et lite flatinnhold kombinert med stor omkrets betyr ofte at det er mange bukter og nes i sjøen. Det betyr ofte trange og spennende passasjer, og mange muligheter for å komme i le for varierende vindretninger. Goksjø er slik sett et spennende objekt. Ca 3,0 km2 stort og med en omkrets på vel 21 km er over gjennomsnittet. Når omgivelsene i tillegg er svært vakre er det bare å sette kanoen eller kajakken på vannet å legge i vei. 

Et fint sted å sette utpå i Goksjø er bukts sør for det gamle sagbruket i østenden. Der er det mulig å  kjøre bil helt ned til stranda og det er parkeringsplass.

Gapahuken "Matskapet". Foto: Arve Sommero - https://www.ut.no/tur/2.2181/ - Navngivelse-IkkeKommersiell 4.0 Internasjonal (CC BY-NC 4.0)

Det er ca tre kilometer og en times padling frem til gapahuken med det litt misvisende navnet Matskapet. Her er det nemlig fullstendig ubetjent, det vil si at du må ha med deg liggeunderlag, sovepose mat og alt du trenger.

Gjør du det er du til gjengjeld garantert en fin natt, kloss i innsjøen og gode muligheter for å få en abbor, eller tryte som de sier lokalt, på kroken.

Har du ikke kajakk eller kano kan du gå på merket sti inn til Matskapet fra Vaggestad litt lenger nord på rv 305. Derfra  er det bare et par kilometer frem til bredden av Goksjø og gapahuken  

KIlde: UT.NO - 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Med kajakk og matpakke til Matskapet" av Sandefjord og Oplands Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

MAKELØS SOMMERIDYLL

Å padle ut Drammensfjorden til kysthytta Veslekillingen i Sandebukta, gir deg en vakker tur i skjermet farvann. På ruta passerer du mange flotte strender, hvor du kan telte eller ta et bad på varme sommerdager.

Turen starter ved Knemstranda på Bokerøya rett utenfor Svelvik. Krok brygge egner seg godt for første rast. Videre kommer du til Holmsbu, en av fjordens virkelige perler. Her er det yrende liv om sommeren. Ta en is- eller rekepause, gå på konsert eller nyt den flotte stranda.

Videre ut byr Sandebukta på en gruppe idylliske øyer, som Kommersøya, et naturreservat med spennende arkeologi, botanikk og et rikt fugleliv. Herfra er veien kort til idylliske Veslekillingen, DNT Drammen og Omegns kysthytte, som ligger praktfullt til rett ved sjøen.

RUTE: Bokerøya-Holmsbu-Sandebukta-Veslekillingen-Holmsbu-Bokerøya
LENGDE: 24 km, 2-3 dager
OVERNATTING: Veslekillingen (DNT-hytte) og hotell, strand eller camping på Holmsbu
KAJAKKUTLEIE: Gyldenløve kajakklubb, DNT Drammen og Omegn (kun for medlemmer)
KART: Nr. 20 Ytre Oslofjord og nr. 27 Indre Oslofjord, 1:50 000, Norgesserien
VERDT Å MERKE SEG: Veslekillingen må bookes på forhånd: booking.visbook.com/2404

INDRE HAVN, HORTEN HISTORISK TURSTI 10

Båtturen er ca 6 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Kanalen.
Kanalen ble ferdig i 1867 etter 14 år med graving for hånd. Laget med en knekk ved roklubben for at en fiende ikke skulle kunne skyte rett inn på Indre Havn fra Fyllinga. Sykehusbrygga har fått navnet p.g.a. at Marinens sykehus lå her før krigen. (Bygget 1841)

2. Roklubben.
Ved århundreskiftet var dette et av badehusene i distriktet. (Bruning i sola var ikke populært før i mellomkrigstida) Et annet badehus var Det grønne badehuset på Karljohansvern (KJV) (revet på 1990-tallet). Roklubben er i dag sentrum for innkomst til Færderseilasen hvert år i juni.

3. Magasinene.
Disse to bygningene var Norges største byggeprosjekt i årene 1830-60. De ble lagt i et myrlendt område, og man la tusenvis av fasiner (kvister i bunt) i leira for å gi godt nok fundament til mursteinskolossene. Mellom de to anla man Magasindammen, en kort kanal hvor marinefartøyene kunne gå inn og bli lastet med mat, klær, tauverk, våpen m.m. før de dro på tokt. Dimensjonen på kanalen ble slik at marinens største fartøy, Kong Sverre (1860), kunne få plass.Magasin B (ferdig 1839) fikk flere fulltreffere under den allierte bombinga av Verven 23. februar 1945, og er blitt forkortet en del. Magasin A (ferdig 1861) ble også truffet, men her er øverste etasje bygget som KJVs siste skanse (stein, betong) og de 4 fulltrefferne gjorde ingen skade. Marinemuseet flyttet inn her i 1864, men marinens våpensal som var i magasin B, ble fullstendig pulverisert under bombinga i 1945.

4. Verven.
Navnet på verftsområdet på KJV som ble bygget i 1820. Ordet er en hortensk variant av det svenske Värven. Det kom nemlig mange svenske gjestearbeidere til byen midt på 1800-tallet da aktiviteten på KJV formelig eksploderte. Behovet for arbeidskraft var stort. (Et område ved Torggata fikk navnet Sverige) Midt i verftsområdet anla man i 1852 et rundt steinfort med tørr vollgrav og to tårn. Det ble kalt Citadellet. Det mistet et av tårna under bombinga i 1945, og ble revet i 1970 for å gi plass til utvidelse av verftet. Marinemuseet har modell. Mesteparten av Verven ble ødelagt under bombinga og et moderne verft vokste opp etter krigen. I 1987 ble verftet avviklet, og den gamle smia som hadde overlevd bombinga ble revet kort tid etter.

Vestsiden av Løvøya

5. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år (Apenesbrygga). enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. Det gamle Badehuset har også småbåthavn. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

6. Vealøs.
På denne treløse øya ved innseilinga til Indre Havn, bygget marinen på 1850-tallet borgen Norske Løve. De plantet kastanjetrær rundt anlegget, men en god del av disse ble hogd ned (1997) for å synliggjøre borgen. Byggematerialet er drammensgranitt tatt fra Rødtangen på Hurum. Da borgen sto ferdig i 1859, var den allerede umoderne på grunn av de nye sprenggranatene som gjorde sitt inntog. Norske Løve står i dag som et praktfullt anlegg med to vollgraver og tårn. Broa fra Møringa ble bygget av tyskerne (1940-45)

7. Masteberget (Militært område).
Her, midt i Strømsund, satte man mastene fast på de nye marinefartøyene i forrige århundre. Masteberget er ca. 20 meter høyt, bratt og går rett ned i sjøen. Her er det fremdeles jernringer i fjellet og innhogde tall som forteller om virksomheten. Man sto på toppen av berget og jenket de opptil 40 m høye mastene på plass på dekk 20 m ned. (Ferdsel gjennom sundet er forbudt) Like i nærheten, på Østøya, lå mastetømmeret i den såkalte Mastedammen før de ble fraktet til Masteberget.

8. Tusenårseika.
Kåret til Norges nest største tre, med en omkrets på godt over 10 meter. Tusenårseika stå på området som tidligere tilhørte gården Bakken. Bukta utafor kalles Bakkenbukta En ferskvannsolle kommer fremdels opp her. Legenden sier at treet ble plantet av Harald Hårfagre som barn. Eika er muligens brukt i forbindelse med kjølhaling av skip før marinens tid. Navn som Kjølhalskogen og Bekkajordet vitner om det. (Treet blir også knyttet til Tordenskjold, men ingen kilder kan bekrefte en slik forbindelse).

9. Bueskjær.
Her brant tyskerne ballistitt (sprengstoff) under krigen. Regjeres i dag av en måkekoloni.

10. Julaften.
Skummelt skjær med stake. Fikk navnet da en båt gikk på grunn her og mannskapet måtte tilbringe julaften på skjæret. Navnet Lille Julaften er en forvansking som er kommet til de siste åra.

11. Reverompa.
Halvøy med mye fjell som stikkker ut i Indre Havn. Populær badeplass for den nordlige bydel. Ble kjøpt av Horten kommune fra Falkensten bruk i 1929. Kjøpet var kontroversielt da mange mente badeplassen lå for langt unna byen.

12. Knoll og Tott,
også kalt Finbeck og Fia, er et dobbeltskjær med stupebrett rett nord for Reverompa. Har ofte skiftet navn. Blir kalt Gylten på kart fra 1828.

13. Svartskjær
ligger rett nord for Reverompa Under vann ligger det her fremdeles etterlatenskaper fra 2. verdenskrig (balistitt). Rett øst for skjæret går et langt undervannsskjær med stake. Båtleia går øst for dette, nær opp mot Kuskjær, som ved lavvann er landfast med Mellomøya (militært).

14. Rørmark.
Våtmarksområde i strandlinja mellom Reverompa og Drasund. Dette er takrør(siv) området er det som er igjen av den naturlige vegetasjonen i strandsonen på Indre Havn. (Fram til begynnelsen av 1970-tallet var det likedan mellom Roklubben og Sælavika.) Den sørligste delen av Rørmark (ved Reverompa) blir nå fylt ut for å bli benyttet til industriformål på Bekkajordet. I den forbindelse ble den gamle innfartsveien med Bjerkealleen rasert i 1998.

15. Rogneskjær
ligger rett vest for det gule huset til vaktmannen på Mellomøya. Fint å ligge i telt her. Brukes mye som ettermiddagskaffeholme i den varme årstid.

16. Lort (Egentlig Lillelort) 
er ei trebevokst øy med dyp og fin ankringsplass på vestsida. Navnet kommer av den lille plassen Lort på land rett innenfor (Løvøya). I senere tid har folk glemt dette, og øya kalles nå Lort, med navnet Lillelort (ikke Veslelort) på måkeskjæret rett nordvest for Rogneskjær. Det er fint å ligge i telt på Lort. 

Sett fra Løvøya

17. Løvøysund.
Broa ble bygget av tyskerne under krigen, i forbindelse med veien fra Vadfiskerstua og ut til Mellomøya. Trebroa som tyskerne satte opp ble revet og erstattet med den nye broa vi ser i dag (1995). De tre øyene ble før marinen kjøpte dem i 1819 kalt Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet kommer av løv på trærne. Falkensten hadde kuer på disse øyene om sommeren og samlet inn løv til vinterfor herfra når høsten nærmet seg. Etter noen år oppgav man planene om befestninger på Løvøya - og solgte den tilbake til Falkensten bruk. Kystleden har hytte ved inngangen til sundet.

 

---

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano ved småbåthavnen i Fyllinga (syd i Kanalen) og i Drasundet (Vest på Løvøya)

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Sist oppdatert: 13.01.2016

---

Kilde: UT.NO

"Indre Havn, Horten Historisk Tursti 10" av Horten og Omegn Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.