Tweet This
, , ,

INDRE HAVN, HORTEN HISTORISK TURSTI 10

, , ,

Båtturen er ca 6 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

 



Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Kanalen.
Kanalen ble ferdig i 1867 etter 14 år med graving for hånd. Laget med en knekk ved roklubben for at en fiende ikke skulle kunne skyte rett inn på Indre Havn fra Fyllinga. Sykehusbrygga har fått navnet p.g.a. at Marinens sykehus lå her før krigen. (Bygget 1841)


2. Roklubben.
Ved århundreskiftet var dette et av badehusene i distriktet. (Bruning i sola var ikke populært før i mellomkrigstida) Et annet badehus var Det grønne badehuset på Karljohansvern (KJV) (revet på 1990-tallet). Roklubben er i dag sentrum for innkomst til Færderseilasen hvert år i juni.

3. Magasinene.
Disse to bygningene var Norges største byggeprosjekt i årene 1830-60. De ble lagt i et myrlendt område, og man la tusenvis av fasiner (kvister i bunt) i leira for å gi godt nok fundament til mursteinskolossene. Mellom de to anla man Magasindammen, en kort kanal hvor marinefartøyene kunne gå inn og bli lastet med mat, klær, tauverk, våpen m.m. før de dro på tokt. Dimensjonen på kanalen ble slik at marinens største fartøy, Kong Sverre (1860), kunne få plass.Magasin B (ferdig 1839) fikk flere fulltreffere under den allierte bombinga av Verven 23. februar 1945, og er blitt forkortet en del. Magasin A (ferdig 1861) ble også truffet, men her er øverste etasje bygget som KJVs siste skanse (stein, betong) og de 4 fulltrefferne gjorde ingen skade. Marinemuseet flyttet inn her i 1864, men marinens våpensal som var i magasin B, ble fullstendig pulverisert under bombinga i 1945.

4. Verven.
Navnet på verftsområdet på KJV som ble bygget i 1820. Ordet er en hortensk variant av det svenske Värven. Det kom nemlig mange svenske gjestearbeidere til byen midt på 1800-tallet da aktiviteten på KJV formelig eksploderte. Behovet for arbeidskraft var stort. (Et område ved Torggata fikk navnet Sverige) Midt i verftsområdet anla man i 1852 et rundt steinfort med tørr vollgrav og to tårn. Det ble kalt Citadellet. Det mistet et av tårna under bombinga i 1945, og ble revet i 1970 for å gi plass til utvidelse av verftet. Marinemuseet har modell. Mesteparten av Verven ble ødelagt under bombinga og et moderne verft vokste opp etter krigen. I 1987 ble verftet avviklet, og den gamle smia som hadde overlevd bombinga ble revet kort tid etter.

Vestsiden av Løvøya



5. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år (Apenesbrygga). enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. Det gamle Badehuset har også småbåthavn. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

6. Vealøs.
På denne treløse øya ved innseilinga til Indre Havn, bygget marinen på 1850-tallet borgen Norske Løve. De plantet kastanjetrær rundt anlegget, men en god del av disse ble hogd ned (1997) for å synliggjøre borgen. Byggematerialet er drammensgranitt tatt fra Rødtangen på Hurum. Da borgen sto ferdig i 1859, var den allerede umoderne på grunn av de nye sprenggranatene som gjorde sitt inntog. Norske Løve står i dag som et praktfullt anlegg med to vollgraver og tårn. Broa fra Møringa ble bygget av tyskerne (1940-45)

7. Masteberget (Militært område).
Her, midt i Strømsund, satte man mastene fast på de nye marinefartøyene i forrige århundre. Masteberget er ca. 20 meter høyt, bratt og går rett ned i sjøen. Her er det fremdeles jernringer i fjellet og innhogde tall som forteller om virksomheten. Man sto på toppen av berget og jenket de opptil 40 m høye mastene på plass på dekk 20 m ned. (Ferdsel gjennom sundet er forbudt) Like i nærheten, på Østøya, lå mastetømmeret i den såkalte Mastedammen før de ble fraktet til Masteberget.

8. Tusenårseika.
Kåret til Norges nest største tre, med en omkrets på godt over 10 meter. Tusenårseika stå på området som tidligere tilhørte gården Bakken. Bukta utafor kalles Bakkenbukta En ferskvannsolle kommer fremdels opp her. Legenden sier at treet ble plantet av Harald Hårfagre som barn. Eika er muligens brukt i forbindelse med kjølhaling av skip før marinens tid. Navn som Kjølhalskogen og Bekkajordet vitner om det. (Treet blir også knyttet til Tordenskjold, men ingen kilder kan bekrefte en slik forbindelse).

9. Bueskjær.
Her brant tyskerne ballistitt (sprengstoff) under krigen. Regjeres i dag av en måkekoloni.


10. Julaften.
Skummelt skjær med stake. Fikk navnet da en båt gikk på grunn her og mannskapet måtte tilbringe julaften på skjæret. Navnet Lille Julaften er en forvansking som er kommet til de siste åra.

11. Reverompa.
Halvøy med mye fjell som stikkker ut i Indre Havn. Populær badeplass for den nordlige bydel. Ble kjøpt av Horten kommune fra Falkensten bruk i 1929. Kjøpet var kontroversielt da mange mente badeplassen lå for langt unna byen.

12. Knoll og Tott,
også kalt Finbeck og Fia, er et dobbeltskjær med stupebrett rett nord for Reverompa. Har ofte skiftet navn. Blir kalt Gylten på kart fra 1828.

13. Svartskjær
ligger rett nord for Reverompa Under vann ligger det her fremdeles etterlatenskaper fra 2. verdenskrig (balistitt). Rett øst for skjæret går et langt undervannsskjær med stake. Båtleia går øst for dette, nær opp mot Kuskjær, som ved lavvann er landfast med Mellomøya (militært).

14. Rørmark.
Våtmarksområde i strandlinja mellom Reverompa og Drasund. Dette er takrør(siv) området er det som er igjen av den naturlige vegetasjonen i strandsonen på Indre Havn. (Fram til begynnelsen av 1970-tallet var det likedan mellom Roklubben og Sælavika.) Den sørligste delen av Rørmark (ved Reverompa) blir nå fylt ut for å bli benyttet til industriformål på Bekkajordet. I den forbindelse ble den gamle innfartsveien med Bjerkealleen rasert i 1998.

15. Rogneskjær
ligger rett vest for det gule huset til vaktmannen på Mellomøya. Fint å ligge i telt her. Brukes mye som ettermiddagskaffeholme i den varme årstid.

16. Lort (Egentlig Lillelort) 
er ei trebevokst øy med dyp og fin ankringsplass på vestsida. Navnet kommer av den lille plassen Lort på land rett innenfor (Løvøya). I senere tid har folk glemt dette, og øya kalles nå Lort, med navnet Lillelort (ikke Veslelort) på måkeskjæret rett nordvest for Rogneskjær. Det er fint å ligge i telt på Lort. 

Sett fra Løvøya


17. Løvøysund.
Broa ble bygget av tyskerne under krigen, i forbindelse med veien fra Vadfiskerstua og ut til Mellomøya. Trebroa som tyskerne satte opp ble revet og erstattet med den nye broa vi ser i dag (1995). De tre øyene ble før marinen kjøpte dem i 1819 kalt Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet kommer av løv på trærne. Falkensten hadde kuer på disse øyene om sommeren og samlet inn løv til vinterfor herfra når høsten nærmet seg. Etter noen år oppgav man planene om befestninger på Løvøya - og solgte den tilbake til Falkensten bruk. Kystleden har hytte ved inngangen til sundet.

 

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano ved småbåthavnen i Fyllinga (syd i Kanalen) og i Drasundet (Vest på Løvøya)

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

 

Sist oppdatert: 13.01.2016

, , ,

HORTEN-BASTØY-ÅSGÅRDSTRAND, HORTEN HISTORISK TURSTI 22

, , ,

Turen er ca 19 km. Det er en båttur som bør kjøres, padles eller ros i moderat fart.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Horten gjestehavn og Horten turistkontor.
Tilsreisende båtbrukere vil jeg anbefale et besøk innom Horten Turistkontor. Det ligger rett nord for gjestebryggene. Horten kommune har et allsidig stort kulturtilbud å by på. Du får utlevert Byguide Horten, brosjyrer, kart, beskrivelser og kart over fiskeplasser. De har også alle Historiske Turstier i Horten kommune, brosjyrer i samme serie som den du nå leser. De svarer på de spørsmål du måtte ha. Kort sagt et nyttig besøk.

Så starter vi turen fra Horten gjestehavn, en av de beste gjestehavner langs hele norskekysten. Det bør være en båttur i moderat fart. Ingen fartsetappe. Vær obs når du krysser leden for fergen mellom Horten og Moss.

2. Vil du fiske?
Hva smaker vel bedre enn stekt makrell på sommertid? Se det medtatte fiskekartet over fiskeplasser.

3. Bastøykalven.
Vi styrer mot Bastøyas nordspiss. En fjellknause med bratte bergskråninger mot fjorden i vest. Den skiller seg ut mot den ellers flate øya og er knyttet til denne med et smalt belte. Kalven har et rikt fugleliv og botaniske sjeldenheter.

4. Bastøybukta.
Tidligere var Bastøybukta et yndet oppankrings- og badested. Selve bukta er fremdeles tilgjengelig for publikum som kommer med egen båt, mens det krever spesiell avtale å ta den offentlige båten ut. Horten kommune arrangerer to utflukter om sommeren. Fengselet har én åpen dag. Dette i kontrollerte former, med påmelding.

5. Fyret.
Fyret vi passerer ble tent 20. november 1918. Det er nå bare en markeringslampe på fyret som ble nedlagt i 1986. Mefjordsbåen har overtatt med en automatisk lykt. Den ligger sydøst for Bastøy.

6. Granskog og kjerreveg.
Her på østsiden av øya er det noe brattere terreng dekket av granskog. Det går en kjerreveg langs land, bygget av guttene.

7. Bastøykongen.
Vi passerer nå en inne på land en geologisk raritet – Bastøykongen; en stor stein som siste istid har formet.

8. Skjøtehus.
Her på sydspissen av øya er det et 150 m2 nedsprengt rom som er et skjøtehus for 6 tykke elektriske kabler for føring over fjorden. Overflaten er tildekket, så du ser det ikke.

9. Buvika og Rødskjær naturreservat.
Det er et grunt våtmarksområde med lav vannstand, og har et yrende fugleliv. Opptil 160 arter er registrert. Grunt vann og mye stor stein i dette farvannet!

10. Østenskjær og Rødskjær
har sammen med sydspissen besøk av eller har en fast stamme av steinkobbe (sel). Kolonier av fugl hekker her. Rødskjær er fredet som del av naturreservatet.

11. Flyvrak.
Syd for Østenskjær styret et engelsk Lancasterfly i sjøen 31. desember 1944 ved midnattstid, skutt ned av tysk jagerfly. Vraket ble funnet av hobbydykkere fra Horten på 40 meters dyp 26. juni 1967.

12. Åsgårdstrand gjestehavn
er en av kystens mest moderne havner, se igjen i Byguide Horten. Se også andre turer i Historiske Turstier i Horten kommune, som omtaler en god del severdigheter i Åsgårdstrand.

13. Fjugstad naturreservat.
Du drar nå langs land nordover mot Horten igjen. Skogen du ser her har Norges største naturlige askeskog. Et område er satt av til naturreservat. Strandkanten har en vakker, mye brukt kyststi, se tur 1 i Historiske Turstier i Horten kommune.

14. Steinbrygga båthavn.
Legger du inntil i båthavna, kan du besøke Borreparken, nordens største samling av monumentale gravhauger, Midgard historiske senter og en fantastisk Gildehall. Besøk også Borre kirke fra 1100-tallet med sine meget severdige klenodie og flott interiør.

Takk for turen

Generelt:

Bastøya. Arealet er 2,3 km2, omkretsen er 8,7 km, lengde er 3 km, og bredden er 1,4 km på det bredeste. I nord er et høydedrag hvor høyeste punkt er 46,7 m.o.h.

Geologiske forhold. Fjellgrunnen på øya består av rombeporfyr. Rombeporfyr er en lavabergart med lyse feltspatkrystaller i en finkornet masse. Fargen er rødbrun og lett kjennelig med de gulhvite spettene. Sand og grusholdig løsmasser av nedslipt berggrunn etter istiden er strandavsetninger. Landet hev seg og viser tydelig disse hevningene. Disse løsmasser danner jordsmonnet på øya. På Bastøyas sørvest kyst er det et spesielt sjeldent landskap. Store sammenhengende flater med vegetasjonsløst steinlag over berggrunn.

Dyrket mark. 470 – 480 dekar er dyrket mark. 1200 – 1300 mål er skog. Skogen består mest av gran, en del løvtre, innblandet med for eksempel lind og andre varmekjære slag. Øyas navn stammer trolig fra tiden de brukte basten innerst i barken på grana og tilvirket den til grovt tauverk. Derav navnet Bastøya.

Brukere og eiere av øya. Syver Andersen Berg tilhører slekten som har vært her lengst, i 153 år, og kom hit i 1745. Han var da bruker under Vallø Saltverk som kjøpte øya i 1744. Mulig at saltverket hadde saltpanner i strandkanten på Bastøya. Etterslekten etter Syver eide de 7 gårdene som staten innløste i 1898.

En etterkommer var skipsbyggermester Mads Andersen Bastø med egen bedrift på øya. Mange skuter ble sjøsatt, den mest kjente fikk navnet Skjoldmøen.

Staten overtar i 1898, og begynte å bygge etter tegninger av arkitekt Christian Furst 5 såkalte hjem og en kirke, beregnet på 150 gutter. Det var flere driftsbygg, verksted m.m. på øya.

Det var først guttehjem på Bastøy fra 1900 til 1970. Statens vernehjem hadde tilhold der fra 1970 til 1983, og institusjonen var da beregnet for løsgjengere og alkoholikere. Nå til slutt fengsel, fra 1984. Med permanent status fra 1988.

Den dystre historien om guttehjemmet, sosialhistorien om denne forbedringsanstalt for fattige gutter, ønsker forfatteren ikke å gå inn på. Den laveste aldersgrense for å bli sendt til skolehjemmet var 8 år, og noen kunne bli værende der til de var 18 – 21 år.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 19,0 km

Varighet: 3 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Middels +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, senior

ADKOMST

Med egen båt eller kajakk fra Gjestehavna i Horten. Rundturen kan like godt startes fra Åsgårdstrand, Borre eller seilerhavna i Horten.

Vær obs på grunner ved sydøstenden av Bastøya, vest for Bastøya og utenfor Borre. Motorbåter bør holde god avstand til land, men kajakker anbefales å gå innom Rødskjær og Østenskjær.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

, ,

LØVØYSUND - FREBERGSVIK, HORTEN HISTORISK TURSTI 11

, ,

Tidlig krøkes, ved Sandsletta, like nord for Frebergsvik. Den nordlige skjærgården i Vestfold er fin for komfortable padleturer. Stort sett rolig vann og sjelden store bølger.

Båtturen er ca 5 km lang. Den bør padles eller kjøres i moderat fart.

TurBeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

 

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Løvøysund.
Når vi passerer under Løvøybroa, går vi inn i Løvøysund, en yndet fiskeplass og populært sted for sportsdykkere. En stor gul vippestein kalt Humlesekken sto her rett nord for broa fram til 1945. St. Hansaften dette året ble den 2 m høye kjempen vippet ut i dypet av festglade menn.

2. Prekestolen.
En fjellformasjon høyt oppe i bergveggen når vi nærmer oss Østre Veggbukt bærer sitt navn med rette. De bibelske assosiasjoner føyer seg pent inn i rekken med andre lokale stedsnavn som Jesusbukta, Løvøykapellet, St. Olavs brønn, Mamre Lund og Paradisbukta.

3. Røverstien og Røverhula.
Et sagn sier at 12 røvere bortførte ei tjenestejente fra Falkensten Bruk. De tok henne med seg mot toppen av Veggfjell. Derfra dro de henne langs Røverstien. Det er en smal sti som går 200 m bortover - høyt oppe i den loddrette fjellveggen. Ved enden av Røverstien var det trolig på den tida en berghammer som stakk ut slik at det ble ei grotte der. Der ble hun holdt fanget – inntil dristige menn befridde henne. Røverhøvdingen selv skal ha kastet seg ut i sjøen, men kom ikke levende fra det stupet. Det vi nå kaller Røverhula er ei kløft litt lenger nord, men på omtrent samme høyde som stien. Kløfta slutter i en lang, trang og mystisk hule. Den har en slik form at den fanger opp og forsterker alle lyder fra fjorden. Man kan klatre opp til hula fra Jesusbukta. Det er svært bratt, og turen kan være farefull. Her bør man ha med kjentfolk.

4. Jesusbukta (Østre Veggbukt).
Bukta ligger pent skjermet øst på Løvøya. Jesusbukta er navnet folk bruker. Det er av relativt ny dato. I mellomkrigstida ble det holdt religiøse møter her. Noen malte ordene. «Tro paa Jesus» på en stor stein i bukta, derav navnet. Det formelle navnet, Østre Veggbukt, kommer fra husmannsplassen Væg som lå her til omkring år 1900. Veggfamilien bygde hus i Braarudåsen dette året og flyttet dit. Huset er der fremdeles – på toppen av Veggbakken.

5. Løvehue (Løvehodet 90 m.o.h.)
Toppen av Veggfjellet ser ut som et løvehode – og får mange til å tro at dette er opprinnelsen til navnet. Det er nok feil. Navnet sies å beskrive en frodig øy med løvtrær. Utsikten er verd turen opp. Spesielt er det interessant å se Indre havn fra en uvant vinkel. Både Vegg- og Veggefjell består av bergarten basalt, som er størknet lava fra den siste vulkanske perioden i Oslofjorden ( Ca 280 mill. år siden). Horten by (og litt til) ligger derimot på en annen lavabergart fra samme periode, rombeporfyr. Denne ser ut som bleik saltpølse (rødaktig med hvite spetter) og er svært sjelden. For geologer er vårt område variert og interessant. Geologisk sett har øyene i fjorden helt forskjellige historier å fortelle.

6. Steingar’n.
Steingar’n kalles et naturlig steingjerde som skråner ned mot fjorden. Dette er lavabergarten diabas som har sprengt seg opp gjennom en sprekk i det mye eldre sandsteinslaget. Diabas er hardere enn sandstein og er derfor slitt langsommere ned av vær og vind enn sandsteinen den har brutt seg igjennom. Derfor står Steingar’n der, som et talende bevis på diabasens overlegne hardhet. Prosessene som fikk diabasen til å trenge seg fram var de samme som skapte det meste av bergartene på Vestfoldsida av fjorden i permtida (ca. 280 mill. år siden). Man kan til sammen se 3 steingjerder på baksiden av Løvøya.

7. Vestre Veggbukt.
Bukta består av to mindre bukter som kalles Kjerkebukta og Ottobukta. Ottobukta ligger lengst øst. Ved Ottobukta lå det i flere år en MTB fra krigens dager langt oppe på land. For å komme hit måtte man gå en smal og steil sti under Veggfjell. Rundt 1990 ble det laget vei fra Ottobukta mot Jesusbukta.

8. Mamre Lund.
Nyere kart kaller den ytterste (nordre) delen av odden for Stormodden. I følge Det gamle testamentet var det i Mamre Lund Abraham bodde. Om sommeren er Mamre Lund en del av Løvøya Camping, men den nordre delen med Stormodden er åpen for alle. I 1959 anla Horten Skiklubb en vannskibakke ved innløpet til Drasund. Den var i bruk noen år.

9. Drasund.
Navnet kommer av at man dro båtene over sundet ved høyvann. Dette ble praktisert helt fram til 1950-tallet. I dag er det fylt opp og en bilvei går over Drasund.

10. Falkensten Bruk.
Den første skrevne beretningen om gården er fra 1319. Den het da Sledavågr. Navnet Falkensten kom i dansketida da gården ble dansk adelsgård i 1579. Dagens hovedbygning er fra ca. 1720 da den gamle gården brant ned. Gården har fra gammelt av hatt mølle, teglverk, ullspinneri, sagbruk, lakse- og ålerettigheter m.m. Spesielt interessant er det å nevne at her lå Norges første glassverk, bygd i 1741. Falkenstensplogen fra 1771 ble berømt i sin samtid. Under 2. verdenskrig ble gården okkupert av tyskerne. Nazistene drev landbruksskole for frontkjempere her. Det var fra Falkensten Bruk marinen måtte kjøpe mest areal da marinestasjonen ble anlagt i årene 1815-20. Bruket eier fremdeles store eiendommer, for eksempel: Løvøya, Varnestangen og landet på østsiden av Borrevannet fram til Knudsrød. (Se turstien Hortensmarka Nord.)

11. Selskjæra.
De to skjærene danner ei bukt som ligger i ly for nordvesten som alltid kommer noen ganger i løpet av sommeren. Da må folk flytte båtene sine fra Varnestangen og hit. Selskjæra er en fin og usjenert badeplass.

12. Varnestangen.
Navnet er brukt om både tangen og bukta. Navnet kommer trolig av ordet varde (Vardenestangen), men kan også ha andre opprinnelser. Varnestangen er bare tilgjengelig til fots, med sykkel eller båt. Stedet er et flott utfartssted der kveldssola er spesielt fin. Rett sør for bukta er det ei røys fra bronsealderen.

13. Høyde 113 (Slettefjell).
Dette er et flott utsiktspunkt helt nord på Veggefjell. Fjellet er oppkalt etter gårdene Nordre og Søndre Vegge. På de gamle miltærkarta sto det 113 m.o.h. på dette stedet. Nedstigningen til Varnestangen går under navnet Bjørnekleiva. Her la Horten skiklubb løypa til et landsrenn i 1959. Kleiva ble det avgjørende punkt da mange falt på veien ned, og noen tok endog av seg skia og tråkket ned. (Gunder Gundersen vant.)

14. Katten.
Denne lille halvøya har silhuett som katt med krum rygg. Det er et stort undervannskjær rett nord for halvøya. På innsiden av skjæret nord for Katten er det en dyp undervannsrenne hvor du kan gå inn med småbåt. Den kalles Katterenna. Her går det ras fra Veggefjellet flere ganger hvert år, helst vår og høst.

15. Frebergsvik.
Stedet har nå 3 fastboende familier. I årene mellom ca 1600 og 1788 ble Frebergsvik betegnet som et ladested – på lik linje med Løvøysund, Horten og Steinbrygga. Et ladested var i hovedsak et lastested for utførsel av varer. I Frebergsvik var det først og fremst tømmer, men også noe fisk og landbruksvarer som ble levert, men det ble også tatt inn varer som ble formidlet videre via Kaupangen (Kopstad på Nykirke) og skysstasjonene på Vold og Bruserud. Hollandske seilskuter sto for mye av frakten av tømmer fra Norge til Tyskland og Nederland. På denne tida var laksefisket en stor næring. Det ble også utvunnet salt ved at man kokte ut sjøvann. Saltkokerne bodde i enkle hytter som ble kalt såter. Skogen sørover der pukkverket nå ligger, kalles fortsatt Såteskogen. Det gode laksefisket gikk katastrofalt tilbake på 1600 tallet, og man gav hollenderne skylda for det. De seilte til Norge med stein som ballast. Den ble kastet i sjøen før de lastet tømmeret – og har muligens ødelagt forholdene. Laksebestanden tok seg opp igjen og fram til ca 1960 var det bunngarnfiske i Frebergsvik. Fisket var godt, og det ble fanget stor laks i garna. Så ble fisket dårligere og ble lagt ned. Denne gangen var det kloakkforurensing fra Nykirke som tok knekken på fisken.

Kronprinsparets bryllupsnatt i Frebergsvik.
29. august 1968 ble daværende kronprins Harald viet til sin Sonja. Etter bryllupsfesten gikk de to ombord i kongeskipet som satte kursen sørover mot ukjent mål. Om morgenen 30.august fikk en bilfører øye på Kongeskipet som lå til anker i Frebergsvik. Hans foto – tatt med telelinse fra Skaane Pukkverk, ble å finne i mange aviser dagen etter. Frebergsvik var igjen i sentrum.

ADKOMST

Det er enkelt å sette ut kajakk og kano i Drasundet og så padle bort til startpunktet.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Type: Padletur

Lengde: Ca. 8,1 km

Varighet: 2 timer +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

, , ,

HALLEVANNET

, , ,

En måte å finne ut om en innsjø er et godt padlevann er å sjekke omkretsen i forhold til flatinnholdet. Et lite flatinnhold kombinert med stor omkrets betyr ofte at det er mange bukter og nes i sjøen. Det betyr ofte trange og spennende passasjer, og mange muligheter for å komme i le for varierende vindretninger. Hallevannet, vest for Larvik er slik sett et spennende objekt. Ca 3,7 km2 stort og med en omkrets på nesten 34 km lar seg høre.

 



Innsjøen ligger kloss i E 18 og hver dag kjører en strøm av bilister som ikke vet hvilken perle de passerer forbi.  Det betyr imidlertid at innsjøen er meget lett tilgjengelig. At E18 nå er i ferd med å bli flyttet litt lenger nordover i dette området vil neppe forandre mye på dette. 

Det går faktisk an å sette kanoen eller kajakken utpå ved rasteplassen ved E 18, men det er bedre å kjøre av på den lille veien som går av fra Europaveien helt nordvest i Hallevannet og sette ut farkosten i bukta som ligger på venstre side etter knapt en kilometer. Det er også utsettingsmuligheter flere andre steder rundt sjøen

Med sine mange små og idylliske bukter er det et vell av padlemuligheter i Hallevannet. Innsjøen er forresten så oppdelt at flere av armene har egne navn. Du kan derfor for eksempel starte i Vassbotnvannet og padle sørover til Tverrfjorden. Der ligger Eikedalen turisthytte i østenden. Den eies av Larvik og Omegns turistforening, er ubetjent og kan være et aktuelt overnattingssted for dem som padler i området. Deler av året kan Eikedalen også tilby servering på søndager.

På Tverrfjorden kan turen fortsette vestover, gjennom et smalt sund til Vestmunnvannet og helt innerst til vestenden. Der ligger Elva naturreservat som er opprettet for å ta vare på et spesielt elveløp og et myrområde. På det 98 dekar store verneområdet er det også litt sumpskog  det absolutt er verdt å svinge bortom for å studere nærmere.  

Hallevannet ligger bare 48 m oh. og det er mange partier med frodig og interessant natur rundt den.  Det er derfor store muligheter til å bruke lang tid til å utforske vannets kriker og kroker. Det er noen hytter rundt vannet, og de har naturlig nok lagt beslag på de beste plassene sett med øynene på oss som leter etter teltplass, men det finnes fremdeles muligheter for de av oss som vil bruke telt, blant annet rundt Vestmunnvannet.

Turen inn i vestenden av Vestmunnvannet og tilbake til Vassbotnvannet er en passende dagstur. De som ønsker å padle lenger kan godt fortsette fra Tverrfjorden og fire kilometer sørover helt til enden av Hallevannet.  Der går Halleelva sørover og ut i sjøen i Hummarbakkfjorden. Å padle helt dit er en mer krevende tur.  Har du med deg tralle til kanoen eller kajakken kan du også dra farkosten over til Torpevatnet sørvest for Hallevatnet. Der kan du padle nesten ut til Langesundsfjorden.


Lengde ca 15 km . 


Varighet: 3 timer
 

Type: Padletur, kajakk, kano

Lengde: Ca. 6,6 km

Varighet: 1 dag +

  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her

Gradering: Enkel +

  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her

Passer: Voksen, barn, senior

ADKOMST

Hallevannet ligger ca 6 km vest for Farris og Larvik langs E 18.

VEIBESKRIVELSE FRA GOOGLE MAPS

La Google Maps vise deg veien frem. Du kan bruke den posisjonen du har nå, eller skrive inn stedsnavnet du reiser fra.

Fra min posisjon

eller

Fra sted

Denne tjenesten leveres av Google Maps. UT.no har ikke ansvar for innhold eller tjenester levert av eksterne aktører.

Kilde: UT.NO - Sist oppdatert: 13.01.2016
"Hallevannet" av Larvik og Omegns Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.

, , ,

Padletur i Vestfolds sydvestligste hjørne

, , ,

Opplev fylkets sydligste skjærgård med en tur i skjærgårdsriket Helgeroa - Arøyene - Langesundfjorden. Dette er et Eldorado for padlere. Spesielt fordi sjøen her er sjelden utfordrende, så lenge du holder deg på innsiden av de ytterste øyene. Her padler du fra den ene øyperlen til den andre. Det smale Stokkøysundet er et must om du først har padlet ut hit. Benytt gjerne anledning til å gå i land på noen av øyene.

Padlere i soldis utenfor Helgeroa. Stokkøya og Store Arøya i bakgrunn.

 

Nær Vestfolds grense til Telemark lengst ut i Langesundsfjorden ligger Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune. De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmeavstand mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. 

Selv om det er mange hytter på øyene er det allikevel områder uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.

På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter.


På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen.


Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.  

Det vakre Stokkøysundet er et must å få med seg i Vestfolds sydligste øyrike.

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

 

, , ,

Padletur ut Sandefjordsfjorden til Kjerringvik

, , ,

Nydelige Kjerringvik

Det er enkelte navn som er smør på flesk, eller to ganger dobbelt opp. Sandefjordsfjorden er et slikt. Nå kan det imidlertid sies at denne fjorden har mer enn de fleste, både når det gjelder natur og  turmuligheter så kanskje fortjener den et litt svulstig navn.  En flott måte å oppleve dette på er fra en kajakk, alene eller sammen med andre. Ta for eksempel med deg farkosten til Tangenbukta. Den ligger ca 5 km sørover fra Sandefjord sentrum. Kjør til Kilen og følg kystveien utover til avkjøringen mot badeplassen Tangen. Parker i bukta. Der er det fint å sette utpå. 

 

Turen vi foreslår går sørover langs kysten, på innsiden av Buerøya og Hellesøya. På førstnevnte er det for øvrig en liten kystledhytte som byr på overnattingsmuligheter. På øya er det også gode teltplasser. Det er det også på naboøya i sør, Hellesøya. Padleturen går også forbi de store campingplassene Langeby og Vøra, men å overnatte i campingvognmylderet der er knappest noe for en kajakkpadler.

Det store svabergområdet ved Folehavna, ytterst i Sandefjordsfjorden.



Padleturen i Sandefjordsfjorden fortsetter på utsiden av det markerte Kvernberget som gjerne bør bestiges. Fin liten avstikker fra padleturen er det å legge til i en av de små buktene på sørsiden, snøre på seg turskoene og ta turen opp. Padleturen videre er avhengig av været, formen og padlekunnskapene. Hvis det meste er på stell foreslår vi at du padler sørover til Folehavna og Holtskjær. Folehavna er et gammelt tysk krigsfort som nå er blitt friområde og også byr på både bademuligheter, teltplasser og ikke minst gode plasser å fiske fra. Holtskjæra kan lokke med det samme, selv om mulighetene for teltliv i dårlig vær er heller begrenset.

Når du er i Kjerringvik bør du padle innom det herlige hyttemiljøet i Fantebukta (nærmest) og Svinevika (bakerst).

Fra østsiden av Sandefjordsfjorden er det knappe to kilometer over til Kjerringvik på vestsiden.  Hvis forholdene er akseptable er det en fjordkryssing som går bra.  Utenfor Kjerringvik  ligger flere spennende øyer, og særlig Martaholmen er en perle både når det gjelder telting, bad og fiske. Kursen kan så legges nordover igjen, forbi eller innom fine badeplasser i Svinevika og Håkavika. Derfra padler du videre forbi Storøya og inn blant mylderet av øyer og skjær i Granholmsundet. Her ligger det også en flott campingplass med ditto bademuligheter. Rundturen i Sandefjordsfjorden kan så gjøres ferdig ved å legge kursen over den smaleste delen av fjorden ved Asnes og så tilbake til Tangen.


Lengde ca 17 km . 


Varighet min. en dag 

Sist oppdatert: 13.01.2016

"Ut og inn Sandefjordsfjorden " av Sandefjord og Oplands Turistforening er lisensiert under CC BY-SA 4.0.